Chefsgaarden.no

Om gården

Den historiske Waal gård:

Norrønt váll betyr «rydning», og brukes spesielt om rydninger foretatt ved å svi av skog og kratt. Slik skal gården ha blitt til da nybyggerne brente ned skogen for å rydde plass til gården.  Entallformen av navnet er sjelden; det forekommer oftere som Våle eller Våler.

Tidspunktet for dette skal være under yngre jernalder og under et tidlig tidspunkt i vikingtiden. (år 800) Det er flere gravhauger fra denne tiden på gården. Waal ble skilt i fra sentrumsgården Oppsal som i sin tur var en av 2 sentrumsgårder (vest for Kråkstadelva)  etter oppdelingen av den opprinnelige opphavsgården som skal ha ligget på Glennemorenen.

Senere i middelalderen var Waal kirkegods. Gården tilhørte Clemenskirken, grunnlagt av Olav den hellige eller Olav Tryggvasond), og noe senere ble den overført til Hallvardskatedralen (Oslos første domkirke og  i Middelalderparken i Oslo kan man se ruinene etter denne). Den ble der lagt ut som prebende, omtalt som «Ås prebende». Ved reformasjonen ble den overført til sognepresten i Oslo. Fra 1637 var den lensmannsgård for Peder Vål.

I 1791 blev det ved kongl. resulosjon bestemt at alle kompanichefer i Norge skulde få c h e f s g å r d e r  av kronens eller beneficert gods.

”Hovedhensigten med de efter Rescriptet af 2den September 1791 til Compagnie Cheffs

Boliger ved de norske Regimenter udnævnte Bøxelgårde gaaer ikke egentlig derhen, at

Copagnie Chefferne skulde derved tilflyde Forøgelse i deres Indkomme, men fornemmeligen

at de ved denne Indretning maatte blive betrygghet efterhaanden at faae sikker Boepæl i

Compagnie Districterne – –

Waal gård  ble lagt ut som Chefsgård omkring 1820, og hadde slik status til 1900, lenger enn de fleste andre Chefsgårder.  Av samme grunn har vi valgt å ta vårt vare merke nettopp fra denne tiden hvor gården var en Chefsgaard.

Chefsgaarder:

Som nevnt i 1791 kom ordninga med faste Chefsgardar (kapteinsgardar), det vil si embetsgardar for kompanisjefane i Hæren ute i distrikta. Det var gårder i offentleg eige (krongods eller benefisert gods) som vart lagt ut til dette føremålet i medhold av eit kongeleg reskript av 2. september 1791. Reskriptet innehold ei fullstendig liste over de utlagte gårdene, og gjør greie for offiserane sine retter og plikter i forhold til tidligere leietakere, til staten og eventuelt til «beneficiarius» (embetsmann som tidligere hadde hatt inntekt av ein benefisert gård som nå var tatt til sjefsgard).

Ved hærreduksjonen 1818 var mange sjefsgardar overflødige, trass i at også korpssjefane (bataljonssjefane) nå fikk slike gårder.

Chefsgardsordninga var gradvis avvikla fra midten av 1800-talet, i medhold av lov av 25. august 1848 «angaaende civile og militaire Embedsgaarde». De fleste gårdane var solgt i løpet av 1800-talet, men enkelte var i bruk til ut i mellomkrigstida.

Chefsgaarden Waal:

* 1820 til 1850-åra: Kaptein Christian Blichfeldt. Stortingsrepresentant

     som også var  leder for  matrikkel kommisjonen.

* ca 1850 - 1860: Kaptein Krefting

* 1860- og 1870-åra: Kaptein Munch.

* 1870 til 1900 : Kaptein. F. Kase

Hans Navestad  fra Våler i Østfold kjøpte gården i 1900 av Kaptein Kase og har siden vært i familien Navestad sin eie.

Dagens gård og dagens drift ved gården:

Gården består av ca 310 daa dyrket mark, 50 daa innmarksbeite og ca 530 daa skog. Toltalt i underkant av 900 daa.

Det forpaktes i tillegg ca 600 daa jord på 3 andre gårder i nærområdet.

Det dyrkes i hovedsak hvete fordelt på høst,- og vårhvete og noe bygg, oljefrø og åkerbønner. Det dyrkes ca 300 daa grovfor/gras i hovedsak på arealer som ikke egner seg så godt for korn eller grenser til vassdrag som buffersoner for å fange fosfor og nitrogen for å forhindre avrenning til vassdragene. Det er også sådd til grass i bakkeplanerte og bratte områder for å forhindre erosjon til vassdrag.

Av skogens areal er ca 350 daa gjerdet inn til dyrene hvor de har tilgang hele året.

Dyrene går i dag i enkle haller ved skogsområdene men det har blitt bygget et større fjøs. Vi har der en større kjøttferase av typen Charolais som spores tilbake til år 878. Denne rasen skal også egne seg spesielt bra som Grassfed da den også utnytter graset godt og den har mange svært gode egenskaper som blant annet godt gemytt. Vi har såvidt også startet å kunne selge kjøtt fra denne rasen men i en oppstartsfase har disse fått noe kraftfor og er således ikke 100% grassfed. Årets kalver får kun grovfor/gress og vil bli omsatt senere som 100% grassfed da vi føler at dette er det mest naturlige og riktige.

Vi selger i dag  grassfed Chefsgaards kjøtt fra høylandsfe både til restautant bransjen i Oslo området samt til privat personer som ønsker kjøtt av høy kvalitet.

Familien:

Vi er en småbarnsfamile på 4. Karl Magnus på 12 år, Maren Marie på 8 år samt Turid  og Hans Erik.

Vi startet med Highland Cattle helt i det små for rundt 18 år siden og de første Kasjmir geitene kom til gården for 11 år siden. Vi har nå trappet ned på geiteholdet mens Charolais besetningen blir større.